Zero-Knowledge Proof

Et zero-knowledge proof er en kryptografisk metode for å bevise at en påstand er sann, for eksempel «holderen er over 18 år», uten å avsløre noen av de underliggende dataene påstanden bygger på, som selve fødselsdatoen.

Der selektiv utlevering lar en innehaver avsløre valgte påstander slik de er, avslører et zero-knowledge-bevis ingenting i det hele tatt: verifieren lærer bare at påstanden stemmer, understøttet av et bevis den kan kontrollere mot utstederens signatur. Dette er en sterkere personvernsgaranti enn selektiv utlevering, og et aktivt standardiseringsområde for fremtidige credentialformater brukt i EUDI Wallet-økosystemet. Beviset er bygget slik at hvem som helst kan kontrollere det mot offentlige parametere og utstederens signatur, men ingen kombinasjon av bevis overlevert til ulike verifiers kan kobles tilbake til samme credential eller til hverandre, noe som fjerner korrelasjonsrisikoen som følger av gjentatte ganger å vise den samme signerte verdien. Et enkelt selektiv-utleverings-credential lar fortsatt to samarbeidende verifiers sammenligne en hashet påstand og konkludere at samme innehaver besøkte begge, mens et zero-knowledge-bevis av den identiske påstanden ser annerledes ut hver gang det genereres. Avveiningen er beregningskostnad og kompleksitet: å generere og verifisere et zero-knowledge-bevis krever mer prosessorkraft enn å kontrollere en enkel signatur, og de kryptografiske ordningene involvert, som BBS+-signaturer eller zk-SNARKs, er nyere og mindre standardisert enn den hash-baserte selektive utleveringen allerede utplassert i SD-JWT. Flere EUDI Wallet-referanseimplementasjoner og piloter evaluerer zero-knowledge-teknikker som en fremtidig oppgraderingsvei for attributter der ikke-koblingsbarhet betyr mest, som alders- eller nasjonalitetskontroller gjentatt på tvers av mange urelaterte tjenester.

Tilbake til ordlisten