Digitalt produktpass
(Digital Product Passport)
Et digitalt produktpass (DPP) er en strukturert, maskinlesbar oversikt som følger et produkt gjennom hele dets livssyklus, fra produksjon til gjenvinning, og gir kunder, virksomheter og myndigheter standardisert tilgang til dets bærekrafts-, holdbarhets- og materialdata. Forordningen om økodesign for bærekraftige produkter (ESPR) etablerer det som mekanismen EUs produktinformasjonskrav gjøres tilgjengelig gjennom.
Et pass medfører ingen forpliktelser i seg selv utover det en delegert rettsakt under ESPR artikkel 4 fastsetter for produktgruppen: hvilke datafelt som er påkrevd, hvem som har tilgang til hvilke deler, og innen når. Europakommisjonens første arbeidsplan lister opp prioriterte produktgrupper, med start i tekstiler, batterier, møbler og byggevarer, der forpliktelsene innføres gradvis etter hvert som hver delegert rettsakt vedtas.
Hvert pass er tilgjengelig via en fysisk databærer på produktet, vanligvis en QR-kode eller en NFC-brikke, som peker til en unik produktidentifikator registrert i det sentrale EU-registeret for digitale produktpass, i drift siden 20. juli 2026. Registeret registrerer bare hvor passdataene finnes; selve dataene kan hostes av produsenten, en importør eller et tredjeparts datarom.
En produsent kan utstede og signere dataene bak et pass som en verifiserbar attest fra en European Business Wallet, slik at en tollmyndighet, gjenvinner eller kjøper kan kontrollere hvem som står inne for tallene uten å kontakte produsenten direkte. Den koblingen mellom organisasjonens identitet og produktdata er det som lar et pass reise gjennom leverandørkjeder og likevel forbli tiltrodd der det leses.
DPP under ESPR skiller seg fra det tidligere, sektorspesifikke batteripasset under batteriforordningen, der den egne forpliktelsen til digitalt pass blir obligatorisk for batterier til elektriske kjøretøy, batterier til lette transportmidler og industribatterier over 2 kWh, fra 18. februar 2027.
Les hele forklaringen
Denne siden gir den korte definisjonen. Forklaringen vår viser hva det betyr i praksis: hvem som er involvert, hvordan det fungerer og hva som endres for organisasjonen din.
Digitalt produktpass forklartRelaterte begreper
Trenger alle produkter allerede et digitalt produktpass?
Ikke ennå. ESPR krever et pass først når Europakommisjonen vedtar en delegert rettsakt for produktgruppen i henhold til artikkel 4, og disse delegerte rettsaktene innføres gradvis, med utgangspunkt i Kommisjonens første arbeidsplan. Batterier følger en egen tidslinje under batteriforordningen, obligatorisk fra 18. februar 2027.
Hvordan finner en kjøper passet til et produkt?
Via en fysisk databærer på produktet, vanligvis en QR-kode eller en NFC-brikke. Den peker til en entydig produktidentifikator registrert i EUs sentrale register for digitale produktpass, i drift siden 20. juli 2026. Registeret noterer bare hvor passdataene finnes, ikke dataene selv.
Hvem lagrer dataene bak et digitalt produktpass?
Produsenten, en importør eller et dataområde hos en tredjepart, siden EU-registeret bare holder henvisningen. En produsent kan utstede og signere disse dataene som et verifiserbart credential fra en European Business Wallet, slik at en tollmyndighet, en gjenvinner eller en kjøper kan kontrollere hvem som går god for tallene.