EDD

Artikkel 10 i COM(2025) 838 legger registeret i hendene på Kommisjonen, som ville opprette, drive og vedlikeholde det som en nettapplikasjon med to ansikter: et maskinlesbart grensesnitt eksponert gjennom et API for automatisert kommunikasjon mellom systemer, og en sikker nettplattform for autentiserte og autoriserte brukere. Det er ikke et offentlig register. Forslaget begrenser tilgangen til innehavere av en European Business Wallet, deres autoriserte representanter og leverandører av European Business Wallets, slik at det besvarer spørsmål for parter som allerede er inne i økosystemet og ikke for hvem som helst som tilfeldigvis stikker innom.

Dataene kommer fra wallet-leverandørene og ikke fra selskapene selv. En leverandør gir Kommisjonen de kategoriene av opplysninger som er fastsatt i en gjennomføringsrettsakt hver gang den leverer en wallet, og videreformidler enhver endring eller tilbakekalling uten ugrunnet opphold, og uansett innen én virkedag. Fortalepunkt 38 er tydelig på at registeret støtter seg på det foretaksregistrene allerede offentliggjør, også gjennom BRIS, i stedet for å duplisere det, og at ingenting av dette indirekte kan pålegge en økonomisk aktør å holde oppføringen oppdatert selv.

Identifikatorer holder oppføringene sammen. Artikkel 9 utpeker den europeiske unike identifikatoren, EUID som er regulert av direktiv (EU) 2017/1132, som unik identifikator for en wallet-innehaver, og lar en bli opprettet etter en gjennomføringsrettsakt der en økonomisk aktør eller et offentlig organ ikke har en. I tillegg tildeler en leverandør hver innehaver minst én unik digital adresse, som brukes både av wallettens kvalifiserte tjeneste for elektronisk rekommandert forsendelse og av registeret selv. Den adressen gjør EDD til mer enn en navneliste: et sted der en motpart kan slå opp hvor noe skal sendes.

Hvordan registeret bør bygges er et eget spørsmål, og WE BUILD-konsortiet har tatt stilling til det. Arkitekturbeslutningen fra WP4 argumenterer for å begrense EDD til identifisering alene, altså å løse opp en aktør til en ISO 6523-kompatibel identifikator, og å delegere de to neste trinnene til infrastruktur EU allerede krever: BDXL 2.0 for å finne ut hvilke nett og prosesser en part er tilgjengelig gjennom, og en service metadata publisher i økosystemet for endepunkt og sertifikat. Begrunnelsen er at et register som også lagret kapabiliteter og endepunkter ville bygge om registre som allerede finnes. Det er konsortiets designvalg for sitt eget pilotprosjekt, ikke noe artikkel 10 avgjør.

To forbehold er verdt å ta med seg. Den samme analysen peker på at EUID og BRIS ikke dekker enkeltpersonforetak, selvstendig næringsdrivende eller offentlige institusjoner, slik at midlertidige registreringsveier må defineres før disse aktørene kan delta. Og ingenting av dette er gjeldende rett ennå: COM(2025) 838 er et forslag som går gjennom den ordinære lovgivningsprosedyren under sak 2025/0358(COD), teksten kan fortsatt endres, og de tekniske detaljene er overlatt til gjennomføringsrettsakter. Der registeret behandler personopplysninger gjelder GDPR, med dataminimering, formålsbegrensning og innebygd personvern og personvern som standard, som fortalen nevner uttrykkelig.